(bilde lånt fra google)
Hagia Sofia
Hagia Sofia, som også ble kalt "den hellige visdoms kirke" ble bygget på 1500- talet og ligger i Istanbul. Den ble sett på som kristendommens største kirke helt til tyrkerne tok over byen i 1453. Mye skjedde i mange år-hundrer. Etter 1453 ble Hagia Sofia omgjort til en Moske. Hagia Sofia var på den tid meget dekorert med mosaikk som vill si mange små glassteiner i farger som gull, og var dekorert med mye rikt dekor. Det ble også brukt noe natursteiner. På den tiden hadde de ekstremt god sans for gull og massive og mettende farger. På selve kirken er det tilsammen 5 kupler, og "in the senter of attention" såvar den midterste kuplen størst og hadde en diameter på 12,5 meter. og de andre kuplene var mindre og virket mindre dominerende.
(bilde lånt fra google)
(bilde lånt fra google)
Mosaikk
I den Bysantinske tiden var det veldig viktig at det indre ble var fremstilt på en veldig rik måte. Ingenting var viktigere enn sjela. Sjela var mye viktigere enn kroppen, det var sjela som hadde mulighet for evig liv. Mye fokus på interiør fremfor eksteriør. Inne i kirken (hagia sofia) var det dekorert med en del mosaikk bilder og symbol. De eldste av arbeidene er ikke bevart. Det som kjennetegner mosaikk er at det er en flate som er satt samen av bittesmå biter med stein, glass og lignende i farger som blir satt sammen til ett helhetlig bilde. Det som er spesielt i kirken/kirker er at dagslys spiller en viktig rolle for å få frem de minste detaljene som gjør bildene spesielle og får de til å få liv. Det er mange vinduer rundt omkring i kuplene, men mye i midtkupelen, lyset skal trekke igjennom vinduene.
(bilde lånt fra google)
Glorie og Kristne motiver
Glorie er symbolet av en persons hellighet, som regel i en form av en skive eller "strålekrans" som har symbolet for gudommelig lys. Glorie er vanligvis en gylden rund skive/sirkel som er plassert bak den avbildes hode på bildet. Det var en fase som ble kalt for rensesansen, under denne sansen forvant den såklate glorien som en svevende ring bak/over hodet. Det hadde mye å si hvor mye dekor og utsmykking glorien hadde. Jo mer dekorert den var jo mer hellig var personen som var avbildet.
(bilde lånt fra google)
Rik dekor og Gull
Som sagt tidligere så spilte rik dekor og gull en stor rolle i tidsperioden. Mye gull og det ble mest brukt i små biter med stein og i mosaikk. I smykker og tilbehør ble det også brukt gull.
Ikonene spilte en viktig og stor rolle for de som ikke kunne lese. Et ikon er et religiøst maleri i kristendommen, som oftest vanligvis var utført i tre. Ikonet er en forkynnelse av gud sine ord i form, farge og skjønnhet. Ikonene viser som oftest Jesu Kristur, Guds mor og andre store helgener og hendelser fra bibelen. Mange mente at ikonene hadde en magisk kraft på en eller annen måte, ved at de foreksempel kunne helbrede de syke. De ble sett på som "lysende" bilder , som oftest med gull slik at det kunne reflektere den himmelske virkeligheten, som vil si dagslyset gjennom ett "vindu" til den guddommelige verden. Også ett kjennetegn ved ikoner er at de som avbildes er ofte veldig magre, ansiktene er gjerne lange og smale med en ekstremt liten munn. Nesen er som oftest smal og lang, øynene er store for å få de til å virke med levende, alt dette ligner ikke på det "standard" mennesket vi får avbildet og er kjent med. Små barn hadde voksen kropp og ett lite hode, ser mer voksen ut enn et lite barn.
(bilde lånt fra google)
(bilde lånt fra google)
Klær
Under Konstantionopel var det silkeveverier og bysantinske tekstiler som hadde høy kvalitet. Det som menes med høy kvalitet var det at klærne hadde masse dekor og det ble brukt endel silke i drakter for keisere og til andre seremonielle forbindeler. Fargen som ble mest brukt og gikk under yndlingsfargene dems var fargen purpur (lilla), fargen fikk de fra purpursneglen som de knuste og tilførte innslag med gull. Kvinner og menn var utkledd i tunika med en slags kappe over som var lagd av meget kostbare og flotte stoffer. De hadde forskjellige hodeplagger, de mest brukte var kroner, slør og hatter.
